11. mai la Regjeringen frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2021. Som navnet antyder er dette en oppdatering av regjeringens statsbudsjett 2021. Populært sagt innebærer revidert nasjonalbudsjett en temperaturmåling av hvordan det står til med norsk økonomi, og hvilke tiltak som bør iverksettes for å opprettholde en god norsk økonomi.
Stortinget behandler revidert nasjonalbudsjett og beslutter sine vedtak i slutten av juni 2021.
Her er noen av de viktigste nyhetene i revidert statsbudsjett:
1. Minstefradraget i pensjonsinntekt økes
Skattereglene for pensjonsinntekt er utformet slik at pensjonister med minstenivået i alderspensjonen for enslige ikke skal betale inntektsskatt dersom pensjonen er den eneste inntekten. For å oppnå dette blir skatten fastsatt på vanlig måte, med blant annet personfradrag og minstefradrag, og deretter redusert med et særskilt skattefradrag for pensjonister.
Etter gjeldende skatteregler er innslagspunktet for å betale skatt av pensjonsinntekt omtrent 212 500 kroner. Imidlertid er det nå vedtatt at minstenivået for enslige alderspensjonister blir økt med omtrent 5 000 kroner fra 1. juli 2021. For å opprettholde målsetningen om null inntektsskatt foreslår Regjeringen derfor å øke satsen for minstefradraget i pensjon fra 32 til 37 prosent. Det vil øke innslagspunktet for å betale skatt av pensjon til om lag 218 700 kroner. For en enslig minstepensjonist utgjør skattelettelsen typisk om lag 2 100 kroner.
Departementet foreslår at endringen skal gjelde med virkning fra og med inntektsåret 2021.
2. Flere trygdeordninger forlenges
Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å forlenge følgende trygdeordninger ut september- måned:
· Utvidet rett til omsorgspenger og sykepenger,
· Stønadsperioden for personer som mottar arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker,
· Rett til arbeidsavklaringspenger for enkelte grupper som har gått ut maksimal sykepengeperiode,
· Forlengelse av stønadsperioden for personer som mottar arbeidsavklaringspenger.
Avhengig av hvordan situasjonen utvikler seg, vil behovene for tiltak bli vurdert fortløpende.
3. Bruk av BSU- sparemidlene endres
Boligsparing for ungdom (BSU) er en spareform som innebærer at skattytere under 34 år og som ikke eier bolig kan spare inntil 27 500 kroner i året. Det kan trekkes fra inntil 5 500 i året på skatten. Totalt sparebeløp er 300 000 kroner.
Hittil har det vært stilt relativt strenge krav til bruk av BSU- midlene. BSU- midlene kan kun brukes til:
· å dekke kostnader til kjøp av egen bolig og til nedbetaling på boliglån, samt
· brukes til oppføring av garasje og tilbygg innen fem år etter ervervet av boligen.
Bruk av midlene til andre formål blir regnet som kontraktsbrudd og fører til at BSU-fradragene må betales tilbake.
Regjeringen foreslår nå at BSU-midler også kan brukes til vedlikehold og oppgradering av egen bolig. Bakgrunnen er blant annet at det gir liten sammenheng i regelverket at BSU- midlene skal kunne brukes til å dekke kostnader til å føre opp garasje og tilbygg, men ikke til å vedlikeholde eller påkoste boligen på andre måter. Videre er det allerede i dag i de fleste tilfeller mulig å bruke lånemidler til påkostninger og vedlikehold, og deretter bruke BSU- midlene til å betale ned denne delene av boliglånet.
Departementet foreslår at endringen skal gjelde med virkning fra og med inntektsåret 2021.
For hele Revidert statsbudsjett 2021, se her.
Comments